Jubileumsvise
Denne visa ble diktet til 25-års jubileet for Mongstad- raffineriet i år 2000.
Den ble også benyttet som jubileumssang ved 30 års jubileet i 2005.
Den kan sikkert benyttes ved fremtidige jubileer også, det er jo bare å endre
litt på årstallet i siste verset. Men det må vel kanskje tilføyes noen vers etter
hvert, for vi får tro at Mongstad har en fremtid, og ikke bare muse' og historie....
Tekst: Kjell Dahle
Mel: Fjellveivisen
Det var engang i syttito
til Stavanger Arve dro,
og sigarkassen var stappa godt i lomma.
Det var Statoils kapital,
Verden sa han var litt gal,
men nå vet vi at han Arve ikke bomma!!!
Samme år, er det fortalt,
Mongstads første salve smalt.
Her sku’ bygges svære greier utpå landet.
Raffineri det skulle bli,
«Hermetikken» var forbi,
Olje-verden sku’ få se at striler kan det!!!
«Rafinor» vårt selskap het,
Arve fallt i kjærlighet
for vår skorstein, våre rør og våre «drummer»
Hydro ble så kjøpt helt ut,
men det ble en bitter lut,
vi ble stor, men penger fløt i strie strømmer.
«MONG» det ble en myntenhet,
vi lir fortsatt under det.
Arve tok sin hatt og gikk fra hele greia.
Harald Nordvik steppet inn,
sku’ få liv i triste sinn,
sette mål og ha visjon og rope heia!!!
Kronprins Harald møtte vi
også her i åttini.
Startet opp det store nye «kokeriet».
Olja går i dunk og rør,
skiper ut til nord og sør,
vi skal få penger utav dette raf’neriet!!!
Pris går opp og pris går ned,
og vi prøver henge med,
vi skal jo være blant de aller, aller beste.
Vi er unge, vi har mot,
vi har på strilelandet rot.
Vi står sammen, og nå skal vi riktig feste!!!
Fest for femogtjue år!!
Fest for smil og magesår!!
Det krever sitt å være med i denne leiken.
Våre mål de settes høyt,
å kunne nå dem det blir gøyt,
men i leiken må du kunne tåle steiken!
Jubileumsdikt
Originalen til dette diktet ble skrevet på en stor innrammet plakat med tilhørende bilder fra Mongstad
sin historie. Plakaten, ble, som en hilsen fra Mongstadpensjonistene og "museumsgjengen" . overrakt
direktøren på Mongstad, Rasmus Wille, under jubileumsfesten i Grieghallen, lørdag 17.november 2015,
Diktet ble fremført av forfatteren: Kjell Dahle.
Helsingsdikt til Mongstadraffineriet
40 år
vert feira i dag av bymann og stril.
I -75 fyrtes omnane opp,
og olja vart kokt, ja, mest utan stopp!
Drivstoff det vart, til fly og til bil.
Og pengane rulla’, mest som utor ein sil.
I -89 vart ein 14, ja, kanskje konfirmant?
Det var ihvertfall uhorveleg kor pengane forsvant!
Å bli stor, det har jo sin pris,
på så mange slags måtar og vis.
Ein ”MONG” det var jo ein sværa sum,
men tanken bak var jo slett ikkje dum.
For me fekk det retteleg te’ å produsera.
Det syntes for alle i heile verda!
Om litt starta og ein annan produksjon.
For no var det folk som gjekk av med pensjon!
Så starta ei ordning med å dela ut ”pakka”,
og her var det mange som bukka og takka!
Om ein på Mongstad med inntening sleit,
Så er det jo dei som løysinga veit!
58+ er visst koden der,
og pensjonistane utav porten fer.
For om arbeidsplassen på Mongstad var go’,
så er det jo godt å nyte fre’ og ro!
Og Statoil Mongstad pleier pensjonistane vel.
Dei set ikkje berre og på kronene tel!
Eit hus har me fått.
Der har me det skikkeleg, skikkeleg flott.
Me har muse’ og møterom.
Når du vert gamal nok, ja, så berre kom!
Me samlast ilag retteleg ofte.
Musegjengen nede og laget på lofte’.
Så takk du Mongstad for arbeidstad go’.
Og for den støtta de gjev oss no.
Må dette få vare,
om Mongstad må spare.
LAT VÅR FRAMTI’ BLI GO’!
Helsing
Statoil Veteranklubb Mongstad
og
Museumsgjengen